Tidlig lørdag morgen 15. august la Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi ut en melding på X om Hormuzstredet: passasjen åpnes og stenges bare på Irans kommando, og blokaden håndheves videre så lenge USA ikke godtar det Teheran kaller virkeligheten av sitt nederlag og slutter, med hans ord, å dyrke fantasier. Reuters, her gjengitt via Channel News Asia, leser meldingen som et signal om at Iran har liten hast med å gjenopprette handelen fra før krigen. Byrået siterer fortsettelsen slik:
The Strait of Hormuz cannot be seized by a tweet or an aircraft carrier, by issuing an order or by delivering an election speech.
Ordene har en konkret adresse. Fredag sa president Donald Trump på et valgmøte i Garden City i New York at USA «ganske snart» vil erklære Hormuzstredet som amerikansk territorium når Iran er beseiret. Gulf News gjengir også at Trump mener USA allerede har full kontroll gjennom blokaden av iranske havner: «We have the blockade. No ships get through unless we want them to.» En tjenestemann i Det hvite hus sa senere til The Wall Street Journal at territorium-utsagnet var en spøk.
Spøk eller ikke: Begge parter bruker nå ordet blokade om hverandres grep. Iran kaller sin håndheving av trafikken i stredet en blokade. USA bruker samme ord om trusselen mot iranske fartøy som forlater havn. Mellom de to blokadene ligger farvannet der en femtedel av verdens oljeeksport gikk før krigen, nå nesten tomt.
To skip på en hel fredag
Tallene bak retorikken er målbare. Skipssporingsfirmaet Kpler registrerte bare to fartøy gjennom Hormuzstredet fredag: et kornskip på vei inn i iransk farvann og et tomt tørrbulkskip på vei ut. Sporingen viste også et tomt tankskip for flytende petroleumsprodukter underveis inn i Gulfen gjennom stredet. Ingen råoljelaster var synlige i dataene.
Skip kan krysse med transponderen avslått og unngå sporing, så det reelle tallet kan være noe høyere. Før krigen brøt ut 28. februar, passerte over 130 skip daglig. Skip som seiler uten iransk tillatelse, risikerer ifølge Reuters-materialet missil- eller droneangrep, og risikoen er dokumentert samme uke: to ADNOC-fartøy ble angrepet med droner torsdag kveld, og enda et fartøy fra samme selskap ble angrepet fredag.
Den nesten stengte passasjen presser prisene. Råoljeprisene steg med rundt en dollar fatet fredag, og Brent endte ifølge Gulf News rundt 88 dollar, opp rundt fem prosent på en uke.
Bensinprisen som krigsregnskap
På valgmøtet ba Trump amerikanere godta noe høyere bensinpriser mens krigen varer. Å betale «a tiny little bit more for your gasoline» er verdt det, sa han, for at «a very evil country» ikke skal kunne skaffe seg atomvåpen. Gjennomsnittsprisen i USA lå fredag på rundt 4,08 dollar per gallon, ifølge bilistorganisasjonen AAA, opp 29 prosent fra 3,16 dollar et år tidligere. Demokratene arbeider for å gjøre krigens prisvekst til sak i mellomvalget i november.
Trump kalte krigsinnsatsen «a great service for the world» og sa at et amerikansk hangarskips utplassering på 260 døgn på langt nær er lenge nok. Gulf News identifiserer skipet som USS Abraham Lincoln, som har operert i regionen i snart ni måneder og skal avløses av et tilsvarende fartøy.
Prisene merkes i begge land. Irans president Masoud Pezeshkian la i uttalelser på statlig fjernsyn skylden for høy inflasjon på den amerikanske blokaden av iranske havner og sanksjonene mot oljeeksporten. USAs finansminister Scott Bessent varslet på sin side nye økonomiske mottiltak mot Iran allerede neste uke. Et pressefoto i CNA-saken, tatt på Qeshm-øya 13. august, viser oljerester i fjæra ved fiskebåtene.
Ingen samtaler i gang
Fredsforhandlinger pågår ikke. En foreløpig avtale fra juni om å avslutte krigen omtales i Reuters-materialet som havarert, og Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa lørdag, ifølge det iranske studentnyhetsbyrået ISNA, at ingen beslutning er tatt om å gjenoppta forhandlinger med USA. Qatar og Pakistan formidler meldinger mellom partene, presiserte han, men meldingsutveksling er ikke forhandlinger. Trump har omtalt kontakten som «semi-negotiating», et ord som får stå for hans regning.
Vekten som skal være ærlig
To hovedsteder taler om et sund som om det var et trofé. Den ene siden sier stredet bare åpnes på dens kommando. Den andre snakker om å gjøre det til sitt territorium. Mellom posisjonene ligger et farvann der to skip passerte på en hel fredag, der sjøfolk ble angrepet to kvelder på rad, og der familier fra Isfahan til Iowa betaler regningen gjennom priser, knapphet og uro.
Ordspr 11,1 handler om vekter og lodd i handelen: Herren avskyr falsk vekt og gleder seg over ærlige lodd. Verset er skrevet for torget, og nettopp derfor hører det hjemme her, for stredet er et av verdens torg, og retorikken rundt det veier menneskers brød mot strategisk gevinst. Når den ene parten ber egne velgere bære prisen som innsats for seier, og den andre gjør et stengt sund til et tegn på styrke, skal vektene prøves mot det som kan telles: to skip på en dag, 29 prosent dyrere bensin, oljerester i fjæra på Qeshm, ingen forhandlinger i gang.
Det som står fast etter denne lørdagen, er kort: stredet er i praksis stengt, kommandoen over det er blitt et spørsmål om ære på begge sider, og ingen forhandlinger er i gang. Hvor lenge vanlige folk skal betale for de to blokadene, svarer ingen av partene på.
Kilder
https://www.channelnewsasia.com/world/iran-us-war-trump-gas-prices-hormuz-6320876
https://gulfnews.com/world/mena/trump-vows-hormuz-will-become-us-territory-pretty-soon-iran-says-it-will-remain-iranian-1.500641782