Styret behandlet saken på et møte tirsdag 17. november, skriver NRK. Skolen på Bønes i Bergen holder fast ved sin egen lokale avtale for lønn og arbeidsvilkår. Den ble inngått 22. juni i år, skriver Bergensavisen (BA). Ifølge NRK skal den etter planen forhandles på nytt i 2028.
Styret mener avtalen gir de ansatte lønn, pensjon og arbeidsvilkår som er minst like gode som i forbundenes tariffavtaler, og på noen punkter bedre, skriver BA. Dagen skriver at vedtaket har støtte fra hele skolens ledelse.
Over 200 dager i streik
Streiken startet 14. april. Da tok Utdanningsforbundet 14 ansatte ut i streik for å få tariffavtale, skriver NRK. Utdanningsforbundet skriver at lærerne ønsker en tariffavtale som sikrer «ryddige, føreseielege og forpliktande løns- og arbeidsvilkår, slik lærarar ved dei aller fleste andre skular i Noreg har». I oktober fulgte Fagforbundet etter og tok ut sine medlemmer. Ifølge NRK og BA omfatter streiken nå også ansatte i SFO. Flere av de ansatte har streiket i over 200 dager.
Styret vil ha dialog
Skolen sier at den fortsatt ønsker dialog med forbundene, skriver NRK.
«Vi ønsker at alle ansatte skal være en del av arbeidsfellesskapet ved skolen. Streiken har vært krevende for mange. Nå håper vi at partene kan finne en vei videre som ivaretar elevene, de ansatte og skolen som helhet», sier Sollid i en pressemelding, ifølge BA.
Til NRK sier han at den lokale avtalen gir alle ansatte et felles grunnlag og tar vare på hele skolefellesskapet.
Streiken fortsetter
«Dei lever i si eiga boble. Dette viser nok ein gong at styret ikkje er villige til å finne ei løysing på konflikten», sier Steinar Vegsund Strømsli, leder i Utdanningsforbundet Vestland, til NRK.
Ørjan Myrmel, leder i Fagforbundet Vestland, sier til NRK at de er skuffet, men ikke overrasket. Streiken fortsetter, sier han.
Hvorfor skolen vil ha sin egen avtale
Ifølge NRK har skoleledelsen tidligere sagt at verdigrunnlaget til Utdanningsforbundet er en av grunnene til at den ikke vil ha tariffavtale.
Sollid forklarte skolens syn i et innlegg i Verdinytt i september. Der skrev han at avtalen ble forhandlet fram av representanter for 42 av skolens 55 ansatte, og at Utdanningsforbundet ble invitert til å delta, men ville ikke.
I innlegget «Ein bindande avtale er ikkje det same som ein tariffavtale» skriver Strømsli at den lokale avtalen kan være bindende og inneholde gode ordninger, men at den ikke kan sidestilles med en tariffavtale.
Ifølge Sollid gir avtalen alle ansatte like muligheter til å påvirke. Mange av de ansatte ønsker ikke at noen skal ha en avtale som gir fordeler framfor de andre, skrev han. «I stedet vil vi i tråd med legemstanken vi finner i Bibelen være ett lag, som vi tenker vil være det beste for å nå skolens visjon og formål.» Han pekte også på at avtalen gir ett år ekstra ansiennitet til ansatte som har gått på kristen skole eller arbeidet ett år i kristen tjeneste.
«Vi misliker at en stor organisasjon skal presse en liten aktør til å godta en avtale som skolens styre, skolens eier, skolens ledelse og et stort flertall av de ansatte ikke vil ha», skrev Sollid. Han reagerte på at Utdanningsforbundet flere ganger har trukket fram at skolen bør nektes statsstøtte.
Uenige om nye ansettelser
Skolen har ansatt nye lærere mens streiken pågår, skriver NRK. Det mener Utdanningsforbundet er streikebryteri. Sollid avviste anklagen overfor NRK i august. Han sa at skolen har lov til å legge nye timeplaner for et nytt år, og at mange ansatte har sluttet eller gått ut i fødselspermisjon. «Det har ikkje noko med streiken å gjera», sa han. Han sa også at «ingen av dei som streikar er erstatta».
Mantelen omtalte streiken i korte nyheter 25. september og 8. oktober.