Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Kvinnelige prester

Barbara Harris ble biskop etter valg, samtykker og åpne protester

Barbara Harris ble valgt i september 1988 og vigslet i februar 1989. Samtidige referater dokumenterer avstemningene, samtykkene og protestene.

Anonymt kirkerom med tom bispestol og pastoral stav, KI-illustrasjon.
KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: et anonymt kirkerom med tom bispestol; bildet viser ikke Barbara Harris eller et bestemt kirkerom.

Den 11. februar 1989 ble Barbara C. Harris vigslet til biskop i Boston. Hun var den første kvinnen som ble biskop i den anglikanske kommunionen. Stillingen var suffraganbiskop i Massachusetts, en biskop ved siden av bispedømmets øverste biskop.

Valget hadde funnet sted nesten fem måneder tidligere. Før vigslingen måtte andre kirkelige organer gi samtykke. Motstanden fulgte Harris gjennom denne prosessen og helt fram til gudstjenesten, der to menn leste sine innsigelser før handlingen fortsatte.

Hun hadde båret korset i Philadelphia

I 1974 hadde Harris deltatt da elleve kvinner ble ordinert til prester i Church of the Advocate i Philadelphia. Hun bar prosesjonskorset. Ifølge Episcopal Archives' biografiske utstilling støttet hun kvinnene og biskopene som gjennomførte ordinasjonene.

Harris kom fra et arbeidsliv utenfor prestetjenesten. Hun hadde vært leder for informasjonsarbeidet i Sun Oil Company og engasjert seg i borgerrettighetsbevegelsen, blant annet gjennom velgerregistrering og marsjen i Selma.

Hun ble diakon i 1979 og prest i 1980. Deretter ledet hun St. Augustine of Hippo i Norristown og arbeidet også som fengselsprest. Fra 1984 til 1988 var hun daglig leder for Episcopal Church Publishing Company og skrev en fast spalte i The Witness.

Arkivets tilbakeblikk viser at bispevalget kom etter flere former for offentlig og kirkelig arbeid. Harris hadde erfaring med å tale og skrive om konflikter, med menighetsarbeid og med mennesker i fengsel. Dette arbeidet lå bak henne da Massachusetts skulle velge biskop.

Anonymt biskopskontor med tom stol, lukket mappe og pastoral stav, KI-illustrasjon.
KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: en anonym arbeidsplass for en biskop; bildet viser ikke Barbara Harris.

Åtte valgomganger

Den samtidige valgmeldingen fra 29. september 1988 oppgir at Harris vant valget i Boston 24. september. Avgjørelsen kom i åttende valgomgang.

Resultatet krevde flertall både blant prestene og blant lekrepresentantene. På femte valgomgang hadde Harris nok prestestemmer, men for få lekstemmer. Først i den åttende hadde hun det nødvendige flertallet i begge grupper.

Mary Glasspool, som nominerte henne, viste til erfaring fra næringslivet og tjeneste på flere nivåer i kirken. Harris var dermed kandidat til en konkret oppgave, selv om nominasjonen også ga Massachusetts mulighet til å velge den første kvinnen.

Biskop David Johnson ba etterpå om at valget skulle gjøres enstemmig. Noen delegater protesterte. Samtykke fra et flertall av biskopene og bispedømmenes standing committees gjensto fortsatt.

Valgmeldingen forventet vigsling tidlig året etter. Den beskrev en valgt kandidat, ikke en kvinne som allerede hadde mottatt bispeordinasjon.

Anonymt kirkelig møtebord med tomme stoler og blanke programark, KI-illustrasjon.
KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: et anonymt kirkelig møterom; papirene har ingen lesbar tekst og bildet viser ikke vigslingsgudstjenesten.

Vigslingen i februar

I referatet fra vigslingen, publisert 16. februar 1989, oppga pressetjenesten at det nødvendige flertallet av biskopenes samtykker var nådd 3. januar. Rundt 7500 mennesker fylte Hynes Auditorium under gudstjenesten.

Presiderende biskop Edmond L. Browning ledet handlingen. Blant medvigslerne var Lyman Ogilby, som tidligere hadde ordinert Harris til både diakon og prest. Referatet beskriver 55 biskoper samlet rundt henne ved håndspåleggelsen.

Harris avla løftene i kirkens bønnebok. Etter vigslingen fikk hun embetstegnene, blant dem mitra og bispestav, og feiret nattverd. Florence Li Tim-Oi og Carter Heyward deltok ved alteret. De hadde selv vært blant kvinnene som tidligere hadde utfordret grensene for anglikansk prestetjeneste.

Innsigelsene fikk komme fram

Nicols Fox skrev et eget samtidig referat om protestene. John Jamieson fra Prayer Book Society mente handlingen var ugyldig. Presten James Hopkinson Cupit mente den stred mot læren og ville skade kirkens enhet. Cupit presiserte senere at han talte for seg selv.

Browning svarte at innsigelsene allerede var behandlet, og at de nødvendige samtykkene forelå. Gudstjenesten fortsatte.

Motstanderne valgte heller ikke samme fremgangsmåte. Organisasjonen Episcopalians United hadde reist innvendinger under samtykkeprosessen, men planla ingen protest under vigslingen. Lederen John Throop viste til at kirken nå hadde truffet sin beslutning gjennom de ansvarlige organene.

Samtidens referater viser dermed både motstanden mot Harris og forskjellene mellom dem som var imot. Den historiske milepælen var vigslingen av en kvinne til biskop. Veien dit gikk gjennom kirkens beslutningsorganer, og uenigheten var fortsatt hørbar da hun tiltrådte embetet.

Kommentarer


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.