> ## Content Index > Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt > Use this file to discover other available public pages before exploring further. # To søstre var ikke nok. I Bergen ble arbeidet organisert som et søsterhjem. - URL: https://www.mantelen.no/to-sostre-var-ikke-nok-bergen-sosterhjem/ - Published: 2026-09-08T09:00:00.000Z - Updated: 2026-09-08T09:00:00.000Z - Description: To diakonisser ble sendt til Bergen. Snart viste det seg at de var for få, og arbeidet fikk husmor, eget regnskap og form som søsterhjem. - Author: Elias Solbak Årnes - Tags: Kvinnelige prester, Kirkehistorie, Diakoni Denne artikkelen er forhistorie til serien om kvinnelige prester. Kvinnene i Bergen var diakonisser. De var ikke prester. Etter gjentatte oppfordringer om hjelp ble to diakonisser sendt til Bergen, der arbeidet med privatpleie begynte i 1871\. De kom fra huset i Christiania som i 1868 hadde kalt kvinner til tjeneste. ## To søstre strakk ikke til Årsberetningen fra Diakonisse-Anstalten for 1873/1874 omtaler de to søstrene på side 14\. På side 15 heter det: «Det viste sig imidlertid snart, at dette ikke var tilstrækkeligt». Flere søstre var nødvendige. Kari Martinsen beskriver utsendelsen i *Freidige og uforsagte diakonisser* (s. 235–236). Ifølge henne ble avtalen utvidet fra to til fire (s. 236). Christiania hadde allerede kvinner i diakonissetjeneste. Erfaringen i Bergen viste hvor sårbar privatpleien ble når to utsendte søstre skulle holde arbeidet i gang alene. Med flere søstre fulgte også en ny lokal ordning. ## Husmor og eget regnskap En eldre diakonisse skulle ha ansvaret som husmor og føre tilsyn. Årsberetningen beskriver oppgaven slik: «en ældre Diakonisse, der som Huusmoder skulde ordne Alt det Fornødne». Hun skulle ordne søstrenes opphold og tjeneste. ![KI-illustrasjon av en anonym eldre diakonisse som organiserer arbeidet i et enkelt søsterhjem.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/eacb2306d91e1d8e5c8527981c75bdda3c016c7bb5c330c0695dace63f87b09e-1.png) KI-generert illustrasjon: En husmor organiserer det daglige arbeidet i et søsterhjem. Ingen navngitt person er fremstilt. Søsterhjemmet fikk eget regnskap. Kasserer Gran gikk inn i bestyrelsen og hjalp med økonomien; årsberetningen navngir ham på side 15. Hos Martinsen omtales den eldste diakonissen som bestyrerinne og husmor. Søsterhjemmet hadde lokal ledelse og egne tall, men økonomi og bemanning sto fortsatt under institusjonen i Christiania (s. 235–237). ![KI-illustrasjon av en regnskapsprotokoll, blekkhus og nøkkel på et bord.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/f803fca0d14ba56f0ec71d004f8a45880a808386fc29ff84a62306f23330baf3-1.png) KI-generert illustrasjon: Eget regnskap og lokal administrasjon. Protokollen er ikke en faksimile. ## Leide lokaler i Nykirkesmuget Foreningen ordnet leide lokaler i Nykirkesmuget. Der holdt søstrene til før de flyttet i 1874\. Martinsen (s. 235–236) og VID-historikken er enige om leieforholdet og flyttingen. Det ble ikke reist et søsterhjem i Bergen i 1873 eller 1874\. Betegnelsen gjaldt organiseringen av arbeidet, med husmor og eget regnskap i leide lokaler. VID daterer etableringen som stasjon under Christiania-huset til 1873\. Årsberetningen for 1873/1874 beskriver den utilstrekkelige bemanningen og organiseringen som søsterhjem. Kildene omtaler den samme ordningen med ulike betegnelser: VID skriver «stasjon», mens årsberetningen beskriver et søsterhjem. Bergen var ikke et selvstendig moderhus i 1873/1874\. Den selvstendige institusjonen og utdanningen knyttes til 1918\. Selvstendigheten i 1918 ligger etter perioden årsberetningen beskriver. VID og Store norske leksikon fører det senere Haraldsplass-arbeidet derfra. ## Diakonisser i privat sykepleie Søstrene i Bergen var diakonisser i privat sykepleie, og tjenesten var organisert omsorg. Kildene gir ikke grunnlag for å kalle dem prester, beskrive tjenesten som prestetjeneste eller gjøre diakoni identisk med forvaltning av ord og sakrament. Bispemøtets sak BM 03/10 beskriver skillet mellom diakonitjeneste og prestetjeneste. Bergen-saken viser hvordan kvinnelig diakonitjeneste ble organisert da to søstre ikke strakk til. ## Kilder Beretning om Diakonisse-Anstalten / Årsberetning. 1873/1874 Vol. 4, s. 14–15\. Nasjonalbiblioteket. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb\_digitidsskrift\_2024052983089\_001](https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%5Fdigitidsskrift%5F2024052983089%5F001?ref=mantelen.no) Kari Martinsen, *Freidige og uforsagte diakonisser: et omsorgsyrke vokser fram, 1860–1905*, Aschehoug/Tanum-Norli, 1984, s. 235–237\. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb\_digibok\_2007071301010](https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%5Fdigibok%5F2007071301010?ref=mantelen.no) VID, historikk for Haraldsplass diakonale høgskole. [https://www.vid.no/om/organisasjonen/historie/haraldsplass-diakonale-hogskole](https://www.vid.no/om/organisasjonen/historie/haraldsplass-diakonale-hogskole?ref=mantelen.no) Store norske leksikon, Haraldsplass Diakonale Sykehus. [https://snl.no/Haraldsplass\_Diakonale\_Sykehus](https://snl.no/Haraldsplass%5FDiakonale%5FSykehus?ref=mantelen.no) Bispemøtet, sak BM 03/10 om diakonitjenesten. [https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2014/september/kr\_32\_1\_14\_bispemotet\_diakonitjenesten\_bm\_03\_2010.pdf](https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2014/september/kr%5F32%5F1%5F14%5Fbispemotet%5Fdiakonitjenesten%5Fbm%5F03%5F2010.pdf?ref=mantelen.no)