> ## Content Index > Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt > Use this file to discover other available public pages before exploring further. # Morgenkåpen · Utgave 8 · 19. september 2026 - URL: https://www.mantelen.no/morgenkapen-utgave-8-19-september-2026/ - Published: 2026-09-19T02:45:00.000Z - Updated: 2026-09-19T02:45:00.000Z - Description: Et statsoverhode ville kondolere og fikk beskjed om å la være. I samme utgave: Ester 4, tre å be for, og et ord fra Boken. - Author: Maria Solbak Årnes - Tags: morgenkåpen, Antisemittisme, Kongehuset, Norge, nyhetsbrev ## Om bord ![Morgenkåpe med Mantelens svane i sirkel. KI-generert.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kape-sirkel.png) Morgenkåpen (KI-generert) God lørdag. I dag går vi til en beslutning som ble tatt for tre år siden, i løpet av to dager, og som en liten minoritet i Norge fortsatt husker bedre enn noe annet. Helgelesningen henger sammen med den, og handler om en kvinne som fikk beskjed om at tausheten hennes ikke ville redde henne. Ellers er alt som før: tre å be for, og et ord fra Boken. Kaffen ordner du selv. ## Ukens sak Forrige uke skrev vi om paragrafen i Grunnloven som pålegger kongen å bekjenne seg til én bestemt tro. Denne uken handler det om noe han ikke fikk si. ![Et brev og en lukket fyllepenn ligger på et trebord i varmt vinduslys.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kond-01-hovedbilde-brevet.png) KI-generert illustrasjon. ### Kondolansen som ikke kom **I mai la HL-senteret fram en rapport bygget på nesten hundre intervjuer med jøder i Norge. Ett enkelt fravær går igjen gjennom hele materialet, og det handler om noe kongen ikke fikk si.** To dager etter 7\. oktober 2023 kontaktet kongehuset Utenriksdepartementet, med spørsmål om Norge burde sende en personlig kondolanse til Israel etter Hamas' angrep. UD frarådet det. Kong Harald hadde tidligere kondolert på vegne av Norge etter terrorangrep i Christchurch, Manchester, Stockholm, Brussel, Istanbul, Nice, Paris og London. Denne gangen ble det ikke sendt noe. #### Det som står i korrespondansen Forløpet er kjent fordi Dagbladet fikk innsyn i brevvekslingen mellom UD og hoffsjefen. Den 9\. oktober innledet hoffsjef Olav Heian-Engdal åpningen av et nytt bygg ved Slottet med å rette oppmerksomheten mot Israel. Lørdag var den dødeligste dagen for det jødiske folket siden Holocaust, sa han, og ba om at uskyldige liv måtte bli skånet. Samme kveld kom svaret fra UD. Rådet var at kongen ikke skulle kondolere. Departementet viste til at hovedregelen er at det er regjeringen, ved statsministeren eller utenriksministeren, som kondolerer etter terrorhandlinger. Og så kom setningen som er selve begrunnelsen: «I lys av konfliktens politiske natur vurderes det som naturlig at ev. kondolanser i det foreliggende tilfellet går fra regjeringen.» ![Et brevark med uleselig tekst ligger halvveis i skyggen på et kjølig opplyst kontorbord.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kond-02-svaret-fra-ud.png) Svaret kom samme kveld. KI-generert illustrasjon. Kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i UD sa til NRK at dette var en beslutning tatt i tråd med etablert praksis. Statsministerens kontor viste til at Jonas Gahr Støre hadde uttrykt medfølelse i Stortinget 11\. oktober og i kontakt med Israels president og statsminister, og at dette var å anse som en kondolanse. I desember samme år spurte NRK kongen om han hadde ønsket å kondolere. «Ja, det var én mulighet. Men det er ikke meg som bestemmer, det er Utenriksdepartementet som bestemmer utenrikspolitikken her.» #### Kongen om Utøya ![En bunke brev, konvolutter og håndskrevne kort ligger på et trebord i mykt lys.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kond-03-kondolansebrev.png) KI-generert illustrasjon. I det samme intervjuet sier kongen noe mer. Først det nøkterne: «Så denne gangen var det statsministeren.» Så stiller han sitt eget spørsmål, som om han vet at noen vil avfeie hele saken som protokoll: «Så kan man si, hvorfor er dette så viktig, da? Hvem som gjør hva, eller at man kondolerer i det hele tatt.» Og så svarer han. «Men da kan jeg jo si at i forbindelse med Utøya, så fikk vi masse brev og mailer fra folk eller land som hadde medynk med oss. Så jeg har en bitte liten tanke om hvor viktig det egentlig var. Det varmet veldig at det var så mange som hadde medfølelse med oss da.» Da Mantelen skrev om Grunnlovens paragraf 4 forrige helg, handlet det om hva kongen er pålagt å tro. Denne uken handler det om hva han ikke fikk si. #### Hundre intervjuer I mai i år la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter fram rapporten «Jødisk liv og antisemittisme i Norge», bygget på et dokumentasjonsprosjekt med i underkant av hundre intervjuer med jøder i hele landet. Intervjuene begynte våren 2025. Rapporten slår fast at fraværet av kondolanse har fått «en viktig symbolsk betydning» for majoriteten av informantene. Enkelte kaller det «det aller verste» sviket, og noe man «aldri kan tilgi». En informant sier det slik: «Jeg tror den jødiske minoriteten i Norge aldri kommer til å tilgi det. De kommer til å snakke om det om 100 år. Det at man nektet kongen å kondolere. Det var et kjempe feilgrep av dem. For man kondolerer alle andre.» En annen formulering går igjen som en slags konklusjon: «Når ikke kongen får si noe, hvorfor skulle noen andre si noe?» Det er nærliggende å tenke at den jødiske diasporaen leser tausheten etter dette terrorangrepet som et klart signal om at staten Norge verken har omsorg for det jødiske folk eller for Israel. #### UD: «Det ser ut som en forskjellsbehandling» I april i år, en måned før rapporten kom, sa Utenriksdepartementet noe det ikke hadde sagt før. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik uttalte i en podkast, gjengitt av avisen Dagen og NTB, at departementet ville håndtert saken annerledes i dag, og at rutinene er gjennomgått for å hindre at det skjer igjen. «Det ser ut som en forskjellsbehandling, og det kan vi ikke være bekjent av.» Departementet har altså erkjent at det så ut som forskjellsbehandling. Erkjennelsen kom to og et halvt år etter. Den fikk begrenset oppmerksomhet. Kong Harald besøkte selv Det Mosaiske Trossamfund på ettårsdagen for angrepet, sammen med kronprins Haakon. Der sa han at ingen skal trenge å oppleve hat, hets og trusler som følge av konflikter andre steder i verden. Det er en handling som teller, og den bør nevnes. Men den kom et år etter, og den var hans egen. #### Tallene bak HL-senteret har målt nordmenns holdninger til jøder siden 2011, og fra 2011 til 2022 falt antisemittismen jevnt. I undersøkelsen fra 2024 hadde utviklingen snudd, med en signifikant økning i alle dimensjoner. 11,5 prosent av befolkningen har nå utpregede fordommer mot jøder. I 2022 var tallet 9,3. Undersøkelsen går også nærmere inn på hvilke forestillinger folk faktisk slutter seg til. Hver femte nordmann mener at jøder ser på seg selv som bedre enn andre. 17 prosent mener at jøder er blitt rike på andres bekostning, og 12 prosent at jøder selv har mye av skylden for at de er blitt forfulgt. Og én måling til hører med. Andelen som åpent sier at israelsk politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt, steg fra 26 prosent i 2022 til 33 i 2024. Direktør Jan Heiret og forsker Vibeke Moe sier ordrett: «Norge er fortsatt blant landene med relativt liten utbredelse av tradisjonelle antisemittiske holdninger, omtrent på nivå med andre land i Nordvest-Europa.» #### Det statistikken ikke fanger ![Et avlagt sølvkjede med davidsstjerne ligger med åpen lås på et nattbord.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kond-05-smykket-tatt-av.png) KI-generert illustrasjon. Holdningsundersøkelser måler hva folk mener. De måler ikke hva en minoritet opplever. En undersøkelse blant jødiske respondenter i 2022 viste at 71 prosent noen ganger unngikk å vise sin religiøse tilhørighet. Fem år tidligere var tallet 61. I intervjumaterialet fra 2025 og 2026 er dette blitt hverdag. Informantene beskriver at de slutter å legge ut bilder fra jødiske høytider, tar av seg smykker med davidsstjerne, lar være å snakke hebraisk på bussen, og unngår å si at de er jøder i nye sammenhenger. En forelder forteller om å be sin tredjeklassing om ikke å fortelle fra høytidsfeiringen hjemme. Foreldre beskriver også hva barna møter. Barn i barneskolealder som blir kalt barnemorder av medelever. Barn som må si at de hater Israel for å få være med i gjengen. Lapper på pulten. Og et mønster rapporten framhever: unge velger å skjule identiteten sin i overgangen mellom skoler og utdanningsnivåer. En allerede liten minoritet blir dermed enda mindre synlig. #### Tausheten fra vennene ![En mobiltelefon med mørk skjerm ligger ved siden av et halvfullt vannglass på et trebord.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/kond-06-tausheten-fra-vennene.png) KI-generert illustrasjon. Majoriteten av informantene beskriver at få eller ingen tok kontakt etter 7\. oktober. De som tok kontakt, var ofte perifere bekjente eller kolleger, ikke nære venner. En informant forteller om å sitte med vennegjengen sin da meldingene om de drepte på Nova-festivalen kom: «Og de er litt sånn ja, ja, Israel, liksom? Det er jo det som skjer der borte. Og de forstår ikke umiddelbart at jeg liksom vil dra hjem og ringe mamma.» En ung student beskriver hvordan omsorg ble politisert: «Som om det å sende meg en SMS med et spørsmål om hvordan jeg har det, er det samme som å støtte Israel.» Flere forteller om støtte som kom, men bare i fortrolighet. En kvinne forteller om en mann som trakk henne til side i et bryllup for å si at hun hadde hans sympati, «men at det liksom ikke er noe de kan si høyt ellers». #### Sammenligningen med naboene Flere informanter sammenligner Norge med nabolandene, og Norge kommer dårlig ut. Én av dem forklarer hvorfor, og forklaringen er ikke at norske politikere mente noe annet. «Danskene klarte det mye bedre. Det var dronningens nyttårstale og danske politikere. Svenske politikere var mye tydeligere. Så var man overtydelig, bevisst overtydelig i sin kommunikasjon. I Norge var man ubevisst uklar. Jeg tror ikke det var bevisst. Det handla om rett og slett at man … man hadde ikke den ryggmargsrefleksen som man åpenbart har i Danmark.» Rapporten er tydelig på hva savnet gjaldt. Informantene etterlyste ingen støtte til israelsk krigføring. De savnet at noen sa fra om fiendtligheten som rammet dem selv, her hjemme. Informantene nevner organisasjoner de trodde ville si fra: Stopp Hatprat, Antirasistisk Senter, og HL-senteret selv. «Det er som om den antirasistiske kampen har mistet oss litt», sier en. HL-senteret har valgt å trykke kritikken av seg selv i sin egen rapport. #### Hva slags sak dette er Informantene i rapporten er uenige om krigen i Gaza og om israelsk politikk, og flere av dem som siteres over, er uttalt kritiske til Israels krigføring. Norge er heller ikke et antisemittisk land. HL-senterets egne tall sier det motsatte. Et statsoverhode ville kondolere og fikk beskjed om å la være. Departementet har i ettertid erkjent hvordan det tok seg ut, og sagt at rutinene er endret. Og en minoritet på noen tusen mennesker leste tausheten som et signal om hvor de sto. Tre år senere sier de at de husker det bedre enn noe annet. --- #### Slik sjekker du selv 1. HL-senteret: rapporten «Jødisk liv og antisemittisme i Norge», mai 2026, ligger fritt tilgjengelig på hlsenteret.no 2. HL-senterets holdningsundersøkelse 2024, samme sted 3. NRK, 21\. desember 2023: «Kong Harald ble frarådet å kondolere Israel: – Det er UD som bestemmer», av Vilde Helljesen og Kristi Marie Skrede 4. NTB, 24\. april 2026: «UD ville ha håndtert Israel-kondolanse annerledes i dag» Kilder: HL-senteret, «Jødisk liv og antisemittisme i Norge», mai 2026, ved Vibeke Moe Bjørnbekk (red.), Cora Alexa Døving, Claudia Lenz og Rachel Resaland Mizrachi. HL-senterets holdningsundersøkelse 2024\. NRK, «Året med kongefamilien», desember 2023\. VG og TV 2, desember 2023\. NTB og avisen Dagen, april 2026, om statssekretær Andreas Motzfeldt Kraviks uttalelser. Kongehuset.no, om Kong Haralds besøk i Det Mosaiske Trossamfund på ettårsdagen. --- ## Helgelesningen Skrevet for Morgenkåpen. ### Tausheten som ikke redder ![En lukket hvit dør med en stripe av varmt lys under, på et tregulv i et mørkt rom.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/07-essay-lukket-dor.png) KI-generert illustrasjon. Ester hadde en god grunn til å tie. Det var ikke feighet. Det var loven. #### Regelen alle kjente Fortellingen er kjent. Detaljen som bærer den, blir gjerne hoppet over. Ester er dronning i Persia, og jødinne, uten at kongen vet det. Mordekai, som har oppdratt henne, sender bud om at et utryddelsesvedtak er kunngjort, og ber henne gå til kongen. Hun svarer med å vise til en regel alle i riket kjente: den som går inn i kongens indre gård uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut gullstaven. Og hun legger til at hun ikke har vært kalt inn på tretti dager. Dette er ingen unnskyldning, men en korrekt beskrivelse av rettstilstanden. Ester svarer slik en velinformert person svarer. Jeg kan ikke gjøre dette uten å risikere livet, og jeg har ingen innkalling. #### Mordekais svar Han sier ikke at hun tar feil om loven. Han bestrider ikke risikoen. Han sier tre ting, og de kommer i rekkefølge. Det første: tro ikke at du skal slippe unna fordi du er i kongens hus. Tausheten beskytter deg ikke. Du er ikke utenfor. Det andre: tier du nå, skal frihet og redning komme fra et annet sted. Saken går ikke tapt fordi du ikke sa noe. Den går videre uten deg. Det tredje: Hvem vet om det ikke er nettopp derfor du har fått din plass? #### Det Mordekai ikke sier Legg merke til hva som ikke står der. Han sier ikke at Ester skylder ham noe, og ikke at hun er pliktig som slektning. Han sier ikke engang at hun vil lykkes. Han sier at posisjonen er tidsbestemt, og at tiden er nå. For enhver som har en stilling, er det en ubehagelig tanke. En plass ved bordet er ikke noe man har. Det er noe man har fått, i en bestemt periode, og perioden inneholder noen få øyeblikk der plassen enten brukes eller ikke. #### Fasten Ester svarer ikke ja med en gang. Hun ber om tre døgn, med faste for alle jødene i Susa, og hun og tjenestepikene hennes skal faste med dem. Så går hun. Se hva hun gjør i den tiden. Hun forbereder seg ikke på å overbevise, men på å dø. **«Omkommer jeg, så omkommer jeg»**, sier hun. Det er ikke mot i betydningen fryktløshet. Det er mot i betydningen at hun går selv om frykten er berettiget. #### Og så Fortellingen gir henne rett. Kongen rekker ut staven. Men ingenting i Mordekais argument hvilte på at det ville gå bra. Han sa ikke at hun ville overleve. Han sa at hun ikke ville slippe unna ved å tie, og at hjelpen ville komme uansett, og at hun kanskje sto der hun sto av en grunn. Kilder: **Ester 4,11–17** (Bibel 2011). ## Tre å be for **Familiene i Benue** i Nordøst-Nigeria begravde elleve mennesker i midten av september, drept i et angrep på lokalsamfunnet deres. I Plateau er over tretti kristne drept i løpet av en måned, ifølge Morning Star News. **En kristen kvinne i Rawalpindi** i Pakistan, 21 år og gift, ble skutt og drept i sitt eget hjem tidlig i september av en muslimsk nabo hun hadde avvist. Christian Daily International og Morning Star News meldte om saken 8\. september. **Amina og Shamila** i Kasese i Uganda var hjemme da huset ble satt i brann natt til 6\. september. Bakgrunnen er at faren, Muhamud, forlot islam. **Israel:** be for dem som mistet noen 7\. oktober 2023, og for de pårørende som fortsatt venter. Be også for den lille kristne minoriteten i landet, som teller omtrent to prosent av befolkningen. Mantelen: Be for familiene i Benue og for kvinnene i Kasese. Be om fred over Jerusalem, slik salmisten ber om det. Og be for dem som denne uken har lest at de ble oversett, om at noen sier fra neste gang. *Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?* [Bli med i mannskapet](https://www.mantelen.no/#/portal/signup) ## Helgens mantel Jesus gråt ved graven til Lasarus, og han visste hva han skulle gjøre et øyeblikk senere **(Joh 11,35)**. Han gråt likevel. Medfølelse venter ikke til den er nyttig. God helg.