> ## Content Index > Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt > Use this file to discover other available public pages before exploring further. # «Mest opptatt av møtet med mennesker» - URL: https://www.mantelen.no/mest-opptatt-av-motet-med-mennesker/ - Published: 2026-09-24T05:45:00.000Z - Updated: 2026-09-28T06:32:47.000Z - Description: Nina Th. Bredsdorff har vært prest i snart førti år. Hun sier hun ikke er så opptatt av teologi, men av tjenesten: gravferden, samtalen hjemme hos folk. Kallet kom aldri som noe kall, og hun ønsket aldri å bli kvinnelig prest. - Author: Maria Solbak Årnes - Tags: Veirydderen, Kvinnelige prester, Kvinnelige prester. Dialogen, #mantelen Kvinnelige prester. Dialogen · Del 36 **Nina Th. Bredsdorff har vært prest i snart førti år. Hun sier hun ikke er så opptatt av teologi, men av tjenesten: gravferden, samtalen hjemme hos folk. Kallet kom aldri som noe kall, og hun ønsket aldri å bli kvinnelig prest.** Av Maria Solbak Årnes · Telefonsamtale med Nina Th. Bredsdorff, prest i \[Hedmark\] · 4\. september 2026 · \[PUBLISERINGSDATO SETTES\] Hun var i gang med å lage kaffe da jeg ringte. «Men jeg driver og lager meg en kopp kaffe samtidig, er det greit?» Jeg hadde min egen kopp, så det måtte da være lov. Bredsdorff er prest i \[Hedmark\] og har vært prest i snart førti år. Hun vokste opp i Oslo i et hjem uten aktivt menighetsliv, studerte i Stavanger, og har brukt størstedelen av tjenesten i to menigheter på Østlandet. Da jeg spurte om hun var ferdig med å hoppe rundt, svarte hun at nå var det noen år igjen, så var hun ferdig. ## Hun meldte seg selv opp MARIAFortell litt om bakgrunnen din og hvor du tjenestegjør i dag. Jeg kommer opprinnelig fra Oslo, oppvokst på \[Marienlyst\] og \[Fagerborg\]. Jeg studerte i Stavanger. Da måtte jeg komme meg litt vekk. Jeg reiste til Stavanger og studerte på Misjonshøgskolen. Jeg har tjenesteansiennitet fra april 1987, og en del små tjenester i Trøndelag. Deretter hadde jeg tjeneste i Bekkelaget kirke i Oslo et par år, før jeg kom til Trysil i 1990\. Så har jeg vært atten år i Trysil, og nå også atten år på \[Stange\]. MARIAKom du fra en kristen familie, eller fant du veien selv? Nei, det gjorde jeg ikke. Foreldrene mine er vanlig kultur-kristne med tilhørighet til folkekirken. Det var \[gudstjeneste på julaften\], men ikke noe kristendomsundervisning utover det vanlige. Barndommen min var nok temmelig vanlig, og foreldrene mine var heller ikke aktive medlemmer i noen menighet. MARIANår fant du ut at du var interessert i å lese mer? Jeg meldte meg opp til konfirmasjon uten at noen andre visste om det. Det var ikke fordi vennene mine gjorde det, men fordi jeg hadde venner som var trygt forankret i Den norske kirke. Broren min valgte å ikke bli konfirmert, så det var ikke noe press på meg. Først hadde jeg ikke lyst, men så endret jeg mening likevel. Da meldte jeg meg opp rundt juletider i niende klasse. Og så fortalte jeg det til moren min to uker før. MARIAStakkars mor, det var vel mye for henne å planlegge på kort tid! Poenget var jo at jeg ikke ville ha så mye styr. Men det ble jo selvfølgelig litt styr. Jeg ville egentlig ikke ha gaver eller selskap, men det ble det. Og noen av gavene setter jeg stor pris på i dag. For meg er det veldig viktig at man skiller mellom å bli konfirmert og å konfirmere seg. For det er det ingen som gjør. Så jeg ble konfirmert. «For meg er det veldig viktig at man skiller mellom å bli konfirmert og å konfirmere seg.» ## Misjonsskolen som ikke ble misjon MARIAHvor gikk veien derfra til å begynne å studere? Jeg hadde et friår etter gymnaset. Så reiste jeg til misjonsskolen. Ikke fordi jeg hadde noe stort misjonskall, men jeg ønsket å studere teologi. Når man er vokst opp i \[gaten\] som ligger midt mellom MF og universitetet, hadde jeg lyst til å bli student et annet sted. MARIAHva tok du med deg fra Stavanger, teologisk? Misjonshøgskolen var veldig kulturåpen. Det betyr at den hadde syn for andre kulturer, forskjellige kulturer i Norge. Den lot folk få lov til å være som folk er. Man skulle tro det var veldig fokusert på omvendelse, men slik opplevde ikke jeg det. En viktig del av studiet var kulturstudier: hvilken kultur møter man hvis man reiser ut som misjonær. Først hadde jeg tenkt at jeg skulle det, men så skulle jeg ikke det likevel. Da svingte jeg over til folkekirke, samisk kultur, new age, slike temaer. Det er noe jeg har hatt stor glede av. Det jeg også hadde med meg derfra, var religionsvitenskapen. Den er nok grundigere der enn på de andre teologiske fakultetene. Det har jeg hatt nytte av når jeg har steppet inn som lærer i religion og etikk på videregående. Der har jeg også vært sensor. MARIAHva fikk du særlig bruk for? Det legges stor vekt på kunnskap innenfor religion og religionsvitenskap, som er en egen disiplin på universitetet. På Misjonshøgskolen var det en del av pakka. Det handler om kunnskap om islam, om asiatiske religioner, om jødedom. MARIAHører du fortsatt mest hjemme i folkekirken? Ja, veldig godt plantet i Den norske kirke. Det har jeg alltid vært. ## Kallet som ikke var et kall MARIAPå hvilket tidspunkt i denne reisen føler du at du fikk et kall? Jeg har ikke fått noe veldig kall. Jeg begynte å studere teologi fordi jeg var interessert i kirkehistorie. Så begynte jeg å studere. Da det var bestemt at jeg ikke kom til å reise ut som misjonær, var det Den norske kirke som \[sto igjen\]. MARIAVar det en spesiell grunn til at du ikke skulle reise ut? Det var på grunn av helse. Jeg utviklet astma i Stavanger. Så jeg holdt meg langt borte fra fuktig klima etter det. \[Hedmark\] er fantastisk, vet du. MARIAHva er det som interesserer deg med kirkehistorie? Det er spennende å se hvordan kirken utvikler seg, hvordan kristendommen sprer seg, hvilke påvirkninger kirken har møtt, hva kirken har tatt opp i seg og gitt fra seg. Hvor er menneskene i historien som mottar budskapet eller som preges av kirken? Alt dette er utrolig spennende! ## Da kirken møtte sin samtid MARIAMange jeg har snakket med leser store deler av Bibelen ut fra tid og kontekst. For noen innebærer det at kirken har tatt feil i mange år. Kvinner fikk lenge ikke være prester, og så ble det åpnet for det. Hva tenker du om det? Det handler jo om kirkens møte med sin samtid. Stortinget sa at kvinnelige prester kunne komme allerede på trettitallet. Men det skjedde ikke før i 61. Det har selvfølgelig vært en verdenskrig mellom der og en oppbygging. Men kirken i møte med den til enhver tid gjeldende kultur, det er et spennende tema i seg selv. MARIAVar det kulturen som preget kirken, press utenfra, eller en fornyet tolkning? Jeg tenker at tiden var moden. Jeg har egentlig ikke reflektert så mye over det. Mitt ønske var aldri å bli kvinnelig prest. Jeg skulle bare bli prest. «Mitt ønske var aldri å bli kvinnelig prest. Jeg skulle bare bli prest.» MARIAHva slags utvikling har du lagt merke til i kirken i nyere tid? Hva gir kirken slipp på for kulturen i Norge? Jeg synes ikke den gir slipp på noe. Jeg synes den berikes av kulturen i Norge. Det handler om mer aksept for kulturuttrykk, og for frihet for mennesker til å være den de er. ## Gravferden de ikke ville ha MARIAHar du møtt kritiske spørsmål eller holdninger underveis? Ja, det har jeg fått. Jeg hører ikke noe nå. Men da jeg begynte, opplevde jeg at en familie ikke ville ha meg som gravferdsprest for en gammel slektning. Så fikk de tilbud om en vikar som de ikke ville ha, og da tok de meg likevel. Da \[ektefellen\] døde året etter, spurte de etter meg. Så det stoppet ikke der. Det var uvant. Det var nok det. ## Boken som ikke er bokstav MARIAHvordan skal vi se på Bibelen i dag? Er den Guds ord, ord for ord? For meg er Bibelen ikke noe bokstavelig Guds ord. Men den er en viktig bok. Det er vårt viktigste dokument for troen. Når man har prøvd å oversette den selv, ser man hvor \[svakt\] det norske språket er sammenlignet med for eksempel hebraisk eller gresk. Da ser man også at ting forsvinner i en oversettelse. Språk forandrer seg hele tiden. Det er klart at man hele tiden må tolke og finne intensjonen bak teksten. ## Den hellige ånd og pennen MARIATenker du at Gud eller Den hellige ånd har vært med i skriveprosessen, eller er det menneskers vitnesbyrd? Det er mennesker som har sine opplevelser med Gud. Mosebøkene strekker seg over en tidsperiode på tusen år. Det er forskjellige folk til forskjellige tider som har sine erfaringer med Gud. Det er det som gjør at denne boka er så sterk. MARIADu tror ikke at Den hellige ånd har vært med i prosessen? Jeg synes jeg hører at du gjerne vil at jeg skal si det. MARIAEller avkrefte det? Jeg vil verken avkrefte eller bekrefte det. Jeg tenker at selvfølgelig er Den hellige ånd der, men jeg tror ikke Den hellige ånd har styrt den pennen. Den hellige ånd er det som bærer troen i oss. Selvfølgelig har noen satt seg ned og fortalt om troen. Så er ikke Den hellige ånd utelatt, men jeg tror ikke på noen styrt tekst av Den hellige ånd. «Jeg tror ikke Den hellige ånd har styrt den pennen.» MARIAKan vi da si at Bibelen er hellig? Jeg vil si at Bibelen er hellig. Fordi den forteller om helligheten. Det er den vi har som kan vise oss det. ## Dåpen og det Gud har tatt hånd om MARIAJesus sier mye som kan tyde på at han er den eneste veien til Faderen. Tror du det? Ja, det tror jeg. Men jeg tror ikke han har sagt at man må være spesiell. Vi har fortsatt fri vilje. Tekstene det gjelder Johannes 14,6 (MANTELEN NT) Jesus sier til ham: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen unntatt gjennom meg. MARIAFlere har introdusert tanken om universell frelse for meg, at alle til slutt kommer til Gud. Det jeg tror, er at dette har Gud tatt hånd om. Det er ikke vi som skal avgjøre det. Vi kan aldri bestemme hvem som skal være med og hvem som ikke skal være med, og hva som er kriteriet for at man skal bli frelst. Men det vi vet, er at vi får en frelsesgave i dåpen. Den er det Gud som gir, ikke noe man tar til seg selv. Hvis barn dør før dåpen, for eksempel, er det en god luthersk tanke at dette er i Guds hånd, fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde. ## Gud er større MARIATror du underordning er en ordning som egentlig er den ideelle for Gud? Nei. Jeg tror det er menneskeskapt. Jeg er fryktelig glad for disse kvinnebildene som Jesus forteller i lignelsene sine. Om kvinnen som mister en mynt. Eller når han ser Jerusalem og ønsker å ta det under sine vinger. Kjønn er jo noe vi ikke klarer å la være å tenke. Men Gud er over det. Tekstene det gjelder Lukas 15,8 (MANTELEN NT) Eller hvilken kvinne som har ti drakmer og mister én drakme, tenner ikke en lampe, feier huset og leter grundig til hun finner den? Matteus 23,37 (MANTELEN NT) Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er utsendt til deg! Hvor ofte ville jeg samle barna dine, slik en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke. MARIADet er deler som gjør det forvirrende for leseren. Når Paulus viser til skapelsen. Som sagt, dette er ikke ord for ord. Du må se bak teksten. Hva er intensjonen? Hvilken sammenheng er det sagt i? Hva er kulturen i det? MARIADet legger også til grunn at vår kultur har gjort det riktig. Det vil vi sikkert bytte på. Men vi lever i den kulturen vi har nå. Det blir helt umulig for oss å sette oss inn i en kultur som ligger hundre år frem i tid. For den vet vi ingenting om. ## Budene og kjærlighetsbudet MARIAJeg får inntrykk av at det er mye fokus på det dobbelte kjærlighetsbudet. Men Bibelen har jo også retningslinjer for hvordan man skal leve et godt liv. Er det ikke litt skummelt å fokusere bare på kjærlighetsbudet? Vi har budene, og tolkningen av budene har hver generasjon å gjøre selv. Vi har Jesu ord om kjærlighet, og alle lignelsene som ender opp med at det lille blir stort. Det er kanskje den viktigste rettesnoren. Er det ikke sånn at du skal hedre din far og din mor, og det skal gå deg godt og du skal få bo lenge i landet? Det handler ikke om en nesegrus underkastelse under foreldrene sine. Det handler om å anerkjenne at man er en del av en historie. At man er en del av et fellesskap. En del av et land. MARIASå budet som er ganske rett fram, er ikke så rett fram likevel. Det er det ikke. Det handler om å leve et anstendig liv, så du ikke fører skam over noen. Men det betyr ikke at du nesegrus bare skal gjøre det mor og far vil. Du må finne ut hva du selv vil. Som et anstendig menneske. ## Det mest givende MARIAHva er mest givende å preke om? For å være helt ærlig er ikke prekenen det viktigste for meg i prestegjerningen. Men fortellingsstoffet, lignelsene og de gode fortellingene fra Det gamle testamentet. MARIAHva er den mest givende delen av jobben din? Gravferden. Å få lov til å stå med en familie som har mistet sin \[nære\], og være med dem i prosessen fra dødsfallet til vi kan legge i grav. Og hjelpe dem til å gjøre noe fint ut av det siste avskjedet. Få lov til å være der og peke på at Gud har en fremtid. «Få lov til å være der og peke på at Gud har en fremtid.» MARIAHva slags møter har du med mennesker ellers? De tar opp livet, og alle slags praktiske spørsmål om dåp, konfirmasjon og gravferd. Jeg får høre at nå ligger den og den for døden, og at de ikke helt vet hvordan de skal forholde seg. Slike ting. MARIABlir du aldri utfordret på teologien? Nei, veldig sjelden. Veldig sjelden. Vi er godt plantet i folkekirkeland. Så her handler det mye om kulturuttrykk i kirken, om hva vi kan synge. ## Tryggheten MARIAHar du den samme troen i dag som da du var nyutdannet? Jeg tror kanskje jeg er tryggere i dag enn da jeg var nyutdannet. Veldig mye tryggere. Men det er erfaringsbasert. Jeg er mest opptatt av tjenesten, av møtet med mennesker. Jeg er ikke så opptatt av teologi. Så jeg har et mye mer avslappet forhold til det hele. MARIAHva var utrygt som nå har blitt trygt? Det er jo i utgangspunktet utrolig dumt å bli prest når man egentlig er ganske sjenert. Det der med menneskemøtet, for eksempel. Når jeg kommer hjem til folk og skal ha en samtale, har jeg med meg tusen år med tradisjon. Det er kjempeviktig. «Det er i utgangspunktet utrolig dumt å bli prest når man egentlig er ganske sjenert.» MARIAEr det noe du vil ha med som du kom på underveis? Det er en jobb å være prest. Men det er også veldig givende. Livet går sin gang. Man har perioder hvor man ikke er så veldig opptatt av teologien. Man har perioder hvor man nesten glemmer det. Men når man er prest, blir man tvunget til å forholde seg til det. Det gjør at man holder seg litt fast i det. Ikke fastbundet, men trygt. ## Portrett ![Nina Th. Bredsdorff](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/bredsdorff-portrett-760-1.jpg) Nina Th. Bredsdorff. Foto: Privat. ## Terskelen Bredsdorff er den første i serien som svarer at hun ikke hadde noe kall. Hun begynte på teologi fordi hun var interessert i kirkehistorie, og Den norske kirke ble stående igjen da misjonsveien lukket seg av helsegrunner. Hun er også den eneste som sier rett ut at hun ikke er så opptatt av teologi, og at prekenen ikke er det viktigste i tjenesten. Motstanden hun forteller om, kom én gang, fra en familie som ikke ville ha henne til en gravferd og som ba om henne året etter. Hun leser ikke Paulus mot Paulus, men holder spørsmålet om skapelsen på avstand: intensjonen bak teksten avgjør, og kjønn er noe Gud er større enn. For redaktøren står to spørsmål igjen etter denne samtalen. Om Skriften er hellig fordi den forteller om helligheten, hva binder den da? Og hva skal en kirke svare den som spør om skapelsesordningen, når svaret er at vi ikke kan sette oss inn i en annen tids kultur? Motparten har ordet før vi feller noen dom.