> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Kvinnelige predikanter var en moderne foreteelse. Året var 1893.
- URL: https://www.mantelen.no/kvinnelige-predikanter-var-en-moderne-foreteelse-1893/
- Published: 2026-08-31T16:38:55.000Z
- Updated: 2026-08-31T16:38:55.000Z
- Description: I 1893 møtte Sigurd Odland kvinnelige predikanter som en moderne foreteelse. Svaret skilte dåpens prestedømme fra offentlig forkynnelse.
- Author: Elias Solbak Årnes
- Tags: Teologi, #mantelen, #undervisning

I 1893 utkom *Beretning om Det norske lutherske Indremissionsselskabs Virksomhed i Aaret 1893*. På de trykte sidene 22 til 30 står Sigurd Odlands innlegg «Om Sammenslutningssagen». Midt i teksten tar han opp det han kaller en ganske moderne foreteelse på den indre misjons område. Kvinner trer fram med Guds ords offentlige forkynnelse. Saken var en uttalt strid i norsk indremisjon det året.

Odland åpner med ordet prest.

Han skiller tre måter å bruke ordet på. Kristus er yppersteprest. Alle troende har del i det allmenne prestedømmet. Noen innehar det kirkelige embetet. I den nye pakt er alle menighetens sanne lemmer prester. De er kommet i det inderligste nærhetsforhold til Gud og lever i Guds samfunn. De kristnes prestedømme er allment. Det tilhører barnet som er gjenfødt i den hellige dåp, den voksne, kvinner og menn.

Kvinnen er med i dåpens prestedømme. Odland avviser at denne deltakelsen i seg selv gir rett til offentlig forkynnelse.

![Et oppslått historisk skrift granskes ved en skrivepult med Bibel, notater og briller.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/08/odland-1893-aarsberetning.jpg)

KI-generert redaksjonell illustrasjon.

Han sier det samme om troende menn. Det er vel heller ingen som mener at alle troende menn har plikt og rett til å være Guds ords offentlige forkynnere. Guds ord forbyr uttrykkelig kvinnen å lære i menigheten, det vil si å opptre med Guds ords offentlige forkynnelse. Troende kvinner har etter Skriften del i det åndelige prestedømmet. Del i prestedømmet og rett til å forkynne offentlig er to ulike ting, for kvinnen som for mannen.

Etter prestedømmet tar han fatt på nådegavene. Sett nærmere faller de i to grupper. Noen sikter etter sitt vesen mot menigheten eller kirken i dens helhet. Andre er særlig skjenket den enkelte menighet. Offentlig forkynnelse hører hjemme i læren om gavene, i gavenes funksjon og rekkevidde. Dåpen alene bærer den ikke.

Argumentet hentes fra 1\. Korinterbrev 14,3\. Den som profeterer, taler mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst. Ut fra den lesningen blir alle troende forkynnere profeter, prester som legmenn, kvinner som menn. Odland avviser slutningen som uriktig. Oppbyggelig tale gjør ingen til profet. Han bruker denne avgrensningen mot de kvinnene som opptrer som predikanter, enda Guds ord sier at det ikke er kvinnen tillatt å lære eller overhodet å tale Guds ord i menigheten.

Hyrdene er de samme som Det nye testamente ellers kaller eldste, tilsynsmenn eller forstandere. Odland skiller dem fra den friere lærergaven. Den som hadde denne gaven, hadde rett til å kreve menighetens anerkjennelse av den, og dermed også rett til å få adgang til å bruke gaven.

![En mann og en kvinne forlater et enkelt bedehus med bøker i hendene, mens talerstolen står tom.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/08/odland-1893-prestedomme.jpg)

KI-generert redaksjonell illustrasjon.

Der lander han også legmannsforkynnelsen. Han holder den for sikkert grunnet i Guds ords lære om gavene. Det allmenne prestedømmet bærer ikke denne retten. Formen den har fått hos oss, kan han bare forsvare ved hjelp av nødsprinsippet. Den som forkynner Guds ord offentlig, i og for menigheten, skal normalt ha et ytre kall fra menigheten til denne gjerningen. Offentlig tale i menigheten krever mer enn dåp.

Odland taler for seg selv, i ett selskaps årsberetning. Kilden beviser ikke praksis i alle indremisjonsmiljøer det året. Den gjør ikke hans syn til norsk kristenlivs felles lære, og den slår ikke prestetjeneste og legmannsforkynnelse sammen. Striden gjelder kvinnelige predikanter. Kilden taler om offentlig forkynnelse. Den tar ikke opp ordinasjon til prestetjeneste.

Kvinnelige predikanter møtes som et nytt fenomen på indremisjonens felt. Odland svarer med å holde dåpens prestedømme, nådegave, profeti, offentlig forkynnelse og menighetens ytre kall fra hverandre.

Mantelen har allerede, i [«Vi lot disiplene bli sittende»](https://www.mantelen.no/vi-lot-disiplene-bli-sittende/), arbeidet med det paulinske spørsmålet om hvem som har oppdrag i forsamlingen. Odland berører samme spørsmål i årsberetningen.

## Kilde

[Sigurd Odland, «Om Sammenslutningssagen», i *Beretning om Det norske lutherske Indremissionsselskabs Virksomhed i Aaret 1893*, trykte sider 22–30](https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%5Fdigitidsskrift%5F2022120580025%5F001?ref=mantelen.no). Nasjonalbibliotekets katalog-ID er 6e7190a08c928a9dd3a957135828c180\. Objektet er merket Public Domain.

Formuleringen «en ganske moderne foreteelse på den indre misjons område» er kontrollert mot skannebildet på trykt side 25\. Derfra fører Odland saken fram til det ytre kallet på side 30.