> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Kristen tro i skolen: Hva har skolen lov til?
- URL: https://www.mantelen.no/kristen-tro-i-skolen-hva-er-lov/
- Published: 2026-11-12T08:00:00.000Z
- Updated: 2026-11-12T08:00:00.000Z
- Description: Skolegudstjeneste, fritak og forkynnelse: hva opplæringslova sier, hva skolen må gjøre, og hva kristne friskoler har lov til.
- Author: Maria Solbak Årnes
- Tags: Samfunn, Religionsfrihet, Familie, Norge, #ezra-redigert

> Skolen skal lære barna om kristen tro. Den skal ikke forkynne den. Det står i opplæringslova. En skolegudstjeneste er likevel lov, så lenge elevene kan få fritak og et godt alternativ. Kristne friskoler har større frihet. Der kan troen prege skoledagen.

## Kort svar

I den offentlige skolen går grensen mellom å lære om troen og å bli kalt til tro. Skolen kan fortelle hva kristne tror. Den kan lese bibeltekster og ta elevene med til kirken i jula. Men undervisningen skal ikke være forkynnende. Elevene har rett til fritak fra aktiviteter de opplever som utøving av en annen religion. En kristen friskole er godkjent på grunnlag av livssyn. Der gjelder ikke denne fritaksretten.

## To saker fra samme uke

Den 19\. oktober kom to saker om tro i skolen.

I Sverige har Skolinspektionen kritisert en kristen grunnskole i Stockholm-området, skriver svenske Dagen. Elevene så en film om den kristne idrettsmannen Eric Liddell. I en annen time skulle de tenke over spørsmålet «Vad skulle Jesus göra?» ([Dagen.se](https://www.dagen.se/nyheter/skola-kritiseras-efter-lektion-med-kristet-fokus-haenvisade-bland-annat-till-what-would-jesus-do/10582613?ref=mantelen.no)).

Ifølge norske Dagen skrev tilsynet i konklusjonen: «Uttalelser påvirker elevene til fordel for et kristent syn, noe som betyr at undervisningen er forkynnende» ([Dagen](https://www.dagen.no/nyheter/tilsyn-kritiserer-kristen-skole-for-a-formidle-at-jesu-laere-er-den-rette/1668172?ref=mantelen.no)).

Dagens Nyheter har flere detaljer. Tilsynet var våren 2026\. Inspektørene intervjuet elever og ansatte, og de var med i timene. Flere elever fortalte at «WWJD» ble lagt fram som en modell for hvordan de burde handle. Skolen må rette opp manglene innen januar 2027\. Ellers kan det komme sanksjoner ([DN](https://www.dn.se/sverige/larare-havdade-att-idrottare-vunnit-os-guld-med-guds-hjalp-skola-kritiseras/?ref=mantelen.no)).

Samme kveld skrev [Vårt Land](https://www.vl.no/nyheter/stig-laegdene-holdt-gudstjeneste-skolen-brot-loven/10584473?ref=mantelen.no) om en skole i Troms. Biskop Stig Lægdene var på visitas, biskopens besøk i menighetene i et område. Da holdt han en gudstjeneste for elevene på en offentlig barne- og ungdomsskole. Foreldrene fikk ikke beskjed på forhånd, og elevene fikk ikke velge noe annet. Human-Etisk Forbund klaget til Udir 17\. september. Etterpå har skolen og foreldrene snakket godt sammen.

Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Udir sier til Vårt Land at elevene har rett til fritak. Foreldrene sier fra skriftlig, og de trenger ikke si hvorfor. Når eleven er 15 år, bestemmer eleven selv. Skolen må fortelle om gudstjenesten og om fritaket. Gjør den ikke det, bryter den loven.

Stortinget vil at skolegudstjenestene skal fortsette. Den 20\. februar 2025 ba Stortinget regjeringen se på om julegudstjenestene kan få en fast plass i opplæringslova. Nå har Kunnskapsdepartementet sendt et slikt forslag på høring.

Loven er ikke den samme i Norge og Sverige. Den er heller ikke den samme for en offentlig skole og en kristen friskole.

## Å lære om troen eller å forkynne den

Opplæringslova § 14-5 er kort. Den sier: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» ([Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30?ref=mantelen.no)).

Udir forklarer hva det betyr. Undervisningen skal gi kunnskap om tro, men den skal ikke gi rom for religionsutøving. Målet er ikke å påvirke elevene til kristen tro. Elevene skal heller ikke påvirkes til andre religioner eller livssyn ([Udir om § 14-5](https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/lov-om-grunnskoleopplaringa-og-den-vidaregaande-opplaringa-opplaringslova/fjerde-del--fellesreglar-for-grunnskoleopplaringa-og-den-vidaregaande-opplaringa-for-barn-og-unge/kapittel-14-organiseringa-av-opplaringa-og-reglar-for-livssynsopplaringa/-14-5-forbod-mot-forkynning/?ref=mantelen.no)).

To eksempler viser forskjellen:

- Å lære om troen: Læreren forteller at kristne tror at Jesus døde og sto opp igjen, og leser hva Bibelen sier.
- Å forkynne: Læreren sier til elevene at Jesus døde for dem, og at de bør tro på ham.

Det første er undervisning. Det andre er et kall til tro. Det hører hjemme i kirken og i hjemmet. I den offentlige skolen skal det ikke stå i timeplanen.

Skolen er likevel ikke nøytral om alt. Lovens formål sier at opplæringen skal bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon». Nestekjærlighet og tilgivelse står nevnt ved navn (§ 1-1). KRLE-faget skal samle alle elever. Det skal presentere kristendom og andre religioner «på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte» (§ 14-7).

## Hva sier loven om skolegudstjeneste?

Skolegudstjeneste er lov. Udir skriver det rett ut: «Skolegudstjenester er ikke i strid med forbudet mot forkynning» ([Udir, veileder om skolegudstjenester](https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/saksbehandling/skolegudstjenester/?ref=mantelen.no)).

Begrunnelsen er kultur og tradisjon. Alle elever skal få oppleve og lære om tradisjoner som er viktige i Norge. En julegudstjeneste kan være en del av det, og det samme kan et besøk i en moské under eid. Men besøket kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.

Kommunen bestemmer om skolene skal tilby gudstjeneste. Ingen skole er pålagt det.

Regjeringen følger opp Stortinget og vil skrive dette tydeligere inn i loven. Den 30\. september 2026 sendte Kunnskapsdepartementet på høring et forslag om å endre § 14-5\. Forslaget presiserer at skolene kan tilby elevene å være med på gudstjenester og andre seremonier knyttet til religion og livssyn. Høringsfristen er 6\. januar 2027 ([regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-om-a-presisere-i-opplaringsloven-at-skolene-kan-tilby-elever-a-vare-med-pa-gudstjenester-og-andre-seremonier-knyttet-til-religion-og-livssyn/id3173070/?ref=mantelen.no)).

## Fritak: Hva må skolen gjøre?

Det er dette saken i Vårt Land handler om. Regelen står i opplæringslova § 14-6\. Elever har rett til fritak fra aktiviteter de «med rimeleg grunn» opplever som utøving av en annen religion. Det gjelder også aktiviteter de opplever som krenkende eller støtende.

Udir regner opp hva skolen må gjøre:

1. Informere. Foreldre og elever skal få vite at skolen tilbyr gudstjeneste. De skal få vite om retten til fritak, og hvordan de bruker den. Informasjonen skal komme i god tid.
2. Ta imot en skriftlig melding. Ingen trenger å begrunne fritaket. Foreldrene melder fram til eleven er 15 år. Etter det melder eleven selv (§ 24-5).
3. Gi et likeverdig alternativ. Det skal være noe annet enn en gudstjeneste. Men det skal være et planlagt opplegg der elevene lærer om kultur og tradisjoner i Norge. Udir nevner for eksempel temadag og lysfest.

Fritaket kan også gjelde øving og forberedelser til skolegudstjenesten. Udir skriver i tillegg at selve skoleavslutningen ikke bør være en gudstjeneste. Avslutningen skal være for alle.

Ansvaret ligger hos skolen og kommunen, også når en prest eller biskop holder gudstjenesten.

## Hva kan en kristen friskole gjøre?

Kristne friskoler er godkjent etter privatskolelova. Mange kjenner den som friskoleloven. Loven sier at en skole kan drive på grunnlag av «livssyn» (§ 2-1). Skolen må da ha en tilknytning til det livssynet ([Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-84?ref=mantelen.no)).

Dette gjelder for en kristen friskole:

- Ikke noe forkynnelsesforbud i privatskolelova. Forbudet står i opplæringslova § 14-5\. Privatskolelova viser ikke til den paragrafen. En kristen skole kan derfor be morgenbønn, synge salmer og snakke om hva Jesus ville gjort.
- Ikke fritaksrett. Opplæringslova § 14-6 gjelder også for private skoler. Men loven sier at retten til fritak ikke gjelder for elever ved skoler som er godkjent på grunnlag av livssyn (§ 3-12). Foreldrene har valgt en kristen skole. Da kan ikke barnet kreve fritak fra det kristne innholdet.
- Faglige krav. Skolen må følge godkjente læreplaner. De skal gi elevene opplæring som er like god som i den offentlige skolen. Utover det har skolen «sin undervisningsfridom» (§ 2-3).

Udirs veileder om skolegudstjenester gjelder ikke for skoler som er godkjent på religiøst grunnlag.

## Hvorfor fikk den svenske skolen kritikk?

Svensk lov er strengere. Skollagen sier at undervisningen ved friskoler skal være «icke-konfessionell» (kapittel 1, § 7) ([Riksdagen](https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/skollag-2010800%5Fsfs-2010-800/?ref=mantelen.no)). Det gjelder også kristne skoler.

En svensk skole kan få godkjenning med konfesjonell retning. Da kan andre aktiviteter enn undervisningen være kristne, for eksempel en andakt. Men deltakelsen skal alltid være frivillig. Det kristne innslaget skal holdes adskilt fra resten av skoledagen.

Det svenske tilsynet reagerte på kristen tro inne i selve undervisningen. En norsk kristen friskole har mer rom. Her kan troen være med i timene.

## Hva betyr dette for kristne foreldre?

Bibelen gir foreldrene ansvaret for barnas tro. Paulus skriver: «Og dere fedre, egg ikke barna deres til vrede, men fostre dem opp i Herrens oppdragelse og formaning» ([Ef 6,4](https://www.mantelen.no/bibelen/#/eph/6/4/les)). Ansvaret ligger ikke først hos skolen.

Timoteus lærte troen hjemme. Paulus minner ham om at han «fra spedbarnsalderen har kjent de hellige skrifter» ([2 Tim 3,15](https://www.mantelen.no/bibelen/#/2ti/3/15/les)).

Noen velger en kristen skole for barna sine. Har barna plass i den offentlige skolen, kan foreldrene be om skolegudstjeneste i jula. De kan spørre hva KRLE-boka sier om Jesus. Barna kan også selv fortelle hva de tror. Forbudet gjelder opplæringen skolen gir.

Peter skriver: «Og vær alltid klare til forsvar, med mildhet og frykt, overfor enhver som ber dere om en redegjørelse for håpet som er i dere» ([1 Pet 3,15](https://www.mantelen.no/bibelen/#/1pe/3/15/les)).

Jesus sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for himlenes rike tilhører slike» ([Matt 19,14](https://www.mantelen.no/bibelen/#/mat/19/14/les)).

## Ofte stilte spørsmål

### Er det lov med skolegudstjeneste?

Ja. Udir skriver at skolegudstjenester ikke er i strid med forbudet mot forkynning. Kommunen bestemmer om skolene skal tilby det. Elever som ikke vil være med, skal få et annet opplegg.

### Hvordan søker man fritak fra skolegudstjeneste?

Foreldrene gir skolen en skriftlig melding. De trenger ikke å begrunne den. Fra 15 år melder eleven selv.

### Hva er et likeverdig alternativ til skolegudstjeneste?

Et planlagt opplegg om kultur og tradisjoner i Norge, for eksempel en lesestund eller en sangstund.

### Kan en kristen friskole be og forkynne i skoletiden?

Ja. Forbudet mot forkynning står i opplæringslova, og privatskolelova viser ikke til det. Elever ved skoler godkjent på grunnlag av livssyn har heller ikke rett til fritak. Skolen må likevel følge godkjente læreplaner.

### Hvorfor fikk en kristen skole i Sverige kritikk?

Svensk lov sier at undervisningen også ved friskoler skal være «icke-konfessionell». Tilsynet mente at undervisningen var forkynnende. Blant annet ble «WWJD» brukt som modell for hvordan elevene burde handle.

## Videre lesning

- [Hva betyr Johannes 3,16?](https://www.mantelen.no/hva-betyr-johannes-3-16/)
- [Hva betyr «Skriften alene» (sola scriptura)?](https://www.mantelen.no/hva-betyr-skriften-alene-sola-scriptura/)
- [Les MANTELEN NT](https://www.mantelen.no/bibelen/)