> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Kirken er ikke kalt til å være trygg på verdens vilkår
- URL: https://www.mantelen.no/kirken-er-ikke-kalt-til-a-vaere-trygg-pa-verdens-vilkar/
- Published: 2026-10-13T03:00:00.000Z
- Updated: 2026-10-13T02:59:59.000Z
- Author: Maria Solbak Årnes

Et barn ber om kvelden: «Kjære Gud, jeg har det godt!» Margrethe Munthe skrev bønnen i 1907\. Siden har generasjoner av norske barn lært den, og i Norsk salmebok 2013 står den som nummer 773\. En menighet i Bergen spurte i 2024 småbarnsforeldre hvilke kveldsbønner de bruker. Denne kom klart øverst.

Nå er den blitt et problem. I et høringssvar til Den norske kirkes nye rammeplaner for undervisning skriver kirkens LHBT-utvalg om salmen: «Dette er veldig heteronormativ -nevner far og mor. Vi har brukt alternativ tekst eller kuttet helt.» Utvalget legger til at det er «problematisk på babysang med store grupper der man ikke vet om alle barna ha en far og en mor. Virker ekskluderende.» Vårt Land omtalte saken 6\. oktober.

Sofie Braut, redaktør i Dagen, tok opp tråden på lederplass 10\. oktober. Overskriften er skarp: «Teologien har fått ei tvangstrøye. Stikkordet er trygg». Hun skriver:

> «Mykje krefter i nyare tids teologisk arbeid har blitt investert i å gjera kyrkja til eit «trygt rom». Men korleis skal vi eigentleg forstå uttrykket «trygg»?»

Spørsmålet fortjener et ærlig svar. Det krever at vi ser på hvor språket kommer fra. Og det krever at vi spør hva Bibelen kaller trygghet.

## Hvordan «trygt rom» kom inn i kirken

Uttrykket «safe space» vokste fram i amerikanske bevegelser på 1960- og 70-tallet, blant annet i kvinnebevegelsen og homobevegelsen. Et trygt rom var et sted der en utsatt gruppe kunne samles uten å bli trakassert. Senere ble ordet vanlig på universiteter. Der fikk det etter hvert et videre innhold. Det kunne bety et sted der man slipper å møte synspunkter som oppleves krenkende.

Det skapte motstand. I 2016 skrev dekanus John Ellison ved University of Chicago til nye studenter at universitetet ikke ville godta «the creation of intellectual 'safe spaces' where individuals can retreat from ideas and perspectives at odds with their own». Han la til at debatt «may challenge you and even cause discomfort».

I kirken har ordet hatt et annet og eldre innhold. Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, i dag Vake, har siden 1996 arbeidet for trygge rom i barne- og ungdomsarbeidet. Det handler om å beskytte barn mot overgrep og om bevissthet rundt makt. Den tryggheten er det ingen grunn til å stille spørsmål ved. Den er en plikt. Jesus sa at den som får en av de små til å falle, burde hatt en kvernstein om halsen.

Fra 2018 fikk ordet en ny tyngde i Den norske kirke. Bispemøtet behandlet da en rapport om arbeidsmiljøet for ansatte med LHBT-identitet, og kirken fikk sitt første LHBT-utvalg. Ifølge Vårt Land ble det opprettet for at kirken skal være et trygt sted for mennesker med LHBT-identitet. Kirkerådet utviklet kurset «Trygge rom». Kursholderne har vært tydelige på at det ikke skal ta stilling i teologien. «Kurset er ikke noen form for debattinnlegg», sa kirkeverge Kjetil Solvi Nordstrøm til Folk og kirke.

I 2025 la prostiprest Vibeke Bergsjø Aas fram en rapport med Olavstipend fra Bispemøtet om hva trygge rom betyr for transpersoner. Hovedfunnet er formulert slik: «Vi må ta inn over oss at kirken og menigheten i utgangspunktet er et utrygt rom for transpersoner.» Hun skriver også: «Den enkleste måten å være tydelig på er ved å bruke et regnbuesymbol.»

Utviklingen er ikke bare norsk. I Church of England bygger samtaleopplegget Living in Love and Faith på et løfte til deltakerne: «we all need to be assured this is a safe space in which we may relate honestly, graciously and lovingly to one another». Kritikere fra flere kanter har sagt at løftet ikke holdt. Nettverket Open Table mente prinsippene «do not go far enough to ensure safe and open conversations».

## Et ord som har skiftet innhold

Folk som har opplevd avvisning i kirken, har en reell erfaring. Den skal ingen avfeie. Men ordet «trygg» har gradvis flyttet seg. Fra å bety vern mot vold og trakassering har det kommet til å bety vern mot ord. Når målestokken blir den enkeltes opplevelse, kan nesten hva som helst bli utrygt. Til slutt også en barnebønn som ber for far og mor.

Braut peker på noe som er mye eldre enn denne debatten. Hun skriver at livet med Gud, helt fra han kalte et folk og ga dem bud å leve etter, har vært framstilt som

> «ei øving i å overgje seg, å gi avkall på eigen komfort for noko større, noko som er sant.»

Her ligger kjernen. Den bibelske tryggheten er trygghet *hos Gud*. Den kommer ikke fra at Gud tilpasser seg oss.

## Den sanne tryggheten

Bibelen er full av trygghet. Salme 91 begynner slik (Bibel 2011):

> «Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»» (Sal 91,1–2)

Og videre:

> «Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.» (Sal 91,4)

Legg merke til hvor tryggheten ligger. Den ligger i Gud selv, i hans trofasthet. Salmen lover ikke at faren skal forsvinne. Den lover at Gud er et skjul midt i den.

![En liten spurv sitter under et beskyttende takutstikk mens regnet faller utenfor.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/10/03-ly-midt-i-regnet.png)

Ly mens regnet fortsetter. KI-generert illustrasjon.

Jesus sier det samme om sine egne:

> «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» (Joh 10,27–28, Bibel 2011)

Dette er det tryggeste et menneske kan høre. Men sammenhengen er viktig. Sauene hører stemmen hans og følger ham. Tryggheten gjelder dem som lar seg lede.

## Prisen for å følge Jesus

![Slitte steintrinn leder inn gjennom en åpen kirkedør, med en korsformet skygge over trappen.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/10/04-etterfolgelse.png)

Et kall til å gå videre. KI-generert illustrasjon.

Når Jesus kaller disipler, gjør han det med ord som ikke passer i et trygt rom av den moderne typen. I Lukas 9,23–24 står det (Bibel 2011):

> «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.»

Korset var ingen symbolsk pynt. Det var et henrettelsesredskap. Den som bar tverrbjelken, var på vei mot døden. Jesus sier at dette er bildet på å følge ham. Hver dag.

Litt senere i samme kapittel kommer en mann og sier han vil følge Jesus hvor han enn går. Svaret er nøkternt:

> «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.» (Luk 9,58, Bibel 2011)

I Lukas 14 ber Jesus folk regne ut kostnaden, slik en mann gjør før han bygger et tårn. Han avslutter:

> «Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.» (Luk 14,33, Bibel 2011)

Jesus selger ikke disippellivet med løfter om at alt skal kjennes godt. Han sier sannheten om hva det koster. Det er en form for kjærlighet.

Kristne er likevel ikke kalt til et liv i uro og frykt. Natten før han ble korsfestet, sa Jesus til disiplene:

> «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33, Bibel 2011)

Freden er «i meg», i Kristus. Trengslene er i verden. Jesus fjerner ikke trengslene. Han gir fred midt i dem. Den freden er sterk nok til å tåle et ord som utfordrer.

## Når far og mor blir utrygt

![En bamse i en oppredd barneseng og en lukket bok på en krakk i varmt kveldslys.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/10/02-kveldsbonn.png)

Kveldsbønnen har sin plass i barnets hverdag. KI-generert illustrasjon.

Far og mor er ikke et tilfeldig tema i Bibelen. Det står i de ti bud:

> «Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.» (2 Mos 20,12, Bibel 2011)

Mange barn vokser opp uten far eller mor. Noen har mistet en forelder. Andre har foreldre som har sviktet dem. Det er reell smerte, og kirken skal møte den med varme. Men et barn uten far blir ikke hjulpet av at kirken slutter å be for fedre. Linjen «Gud bevare far og mor!» er en bønn om at Gud skal ta vare på familier. Den neste linjen tar med «alle barn på jord». Bønnen stenger ingen ute. Den legger noe fram for Gud.

Salmen har for øvrig blitt endret før. Ifølge Søreide menighet var den opprinnelige linjen «Kjære Gud, gå aldri fra meg», og «og alle barn på jord» kom til senere. Tekster kan justeres. Spørsmålet er hva som styrer justeringen. I bildeteksten til lederen spør Dagen om kirkens LHBT-utvalg mangler vidsyn når denne bønnen blir sett på som en utfordring for tryggheten. Spørsmålet er rimelig. Når selv en barnebønn må vaskes for at ingen skal føle seg utenfor, har trygghet blitt et filter. Et slikt filter kan til slutt sile bort både bud og evangelium.

## Hva betyr dette for en menighet?

For en vanlig menighet er dette ikke en abstrakt debatt. Det handler om hva som skjer på babysang og i prekenen søndag.

Det første er å holde fast på den tryggheten som er en plikt. Barn skal være trygge for overgrep. Ingen skal trakasseres eller hånes, uansett hvem de er. Gode rutiner og klare grenser er en del av å elske nesten.

Det andre er å la Bibelen få snakke ferdig. En menighet som tar bort tekster fordi noen kan bli utfordret, lærer folk at Guds ord er farlig. En menighet som leser tekstene og forklarer dem med varme, lærer at Guds ord bærer.

Det tredje er sjelesorg i stedet for sensur. Et barn som har mistet far, trenger en voksen som ser det og ber med det. Det trenger å høre at Gud er «farløses far», som det står i Salme 68,6 (Bibel 2011). Det trenger ikke en sangtekst der fedre er strøket.

Det fjerde er å invitere til etterfølgelse. Jesus tok imot tollere og syndere. Han tok dem imot for å kalle dem videre. Han sa «følg meg». En menighet som bare sier «du er velkommen», har sagt halve evangeliet.

## Fellesskap av disipler

Kirken skal være et sted der mennesker blir tatt imot. Den er et fellesskap av disipler, og et slikt fellesskap er trygt fordi Kristus er sterkere enn det som truer oss. Ingen kan rive hans sauer ut av hans hånd. Derfor kan kirken tåle å si det Bibelen sier, også når det er ubehagelig. Kirken kan synge om far og mor. Den kan synge om synd og nåde, om kors og oppstandelse.

Den tryggeste plassen et menneske kan være, er i Guds hånd. Den tryggheten avhenger ikke av at vi slipper å bli utfordret. Det er tryggheten til et barn som ber: «Kjære Gud, jeg har det godt! Takk for alt som jeg har fått.»

*Sofie Brauts leder «Teologien har fått ei tvangstrøye. Stikkordet er trygg» sto i Dagen 10\. oktober 2026\. Bibelsitatene er fra Bibel 2011, © Bibelselskapet. Salmeteksten følger Norsk salmebok 2013 nr. 773, gjengitt av Søreide menighet på kirken.no.*