> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://www.mantelen.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Bjerkås ville bruke utdanningen som prest
- URL: https://www.mantelen.no/bjerkas-ville-bruke-utdanningen-som-prest/
- Published: 2026-11-04T10:00:00.000Z
- Updated: 2026-11-04T09:59:59.000Z
- Description: I Mitt kall beskriver Ingrid Bjerkås utdanningen, nølingen og kontakten med biskopen som ville ordinere henne. Eksamensårene 1958 og 1960 var forskjellige steg på veien.
- Author: Elias Solbak Årnes
- Tags: Kvinnelige prester, Ingrid Bjerkås, Norsk kirkehistorie, Kall, Kvinnesak

Da Ingrid Bjerkås fullførte det praktisk-teologiske seminaret i 1960, hadde hun kvalifikasjonene som skulle til for å søke prestetjeneste. Men hun manglet en biskop som ville ordinere henne. I selvbiografien *Mitt kall* fra 1966 beskriver hun hvor vanskelig det var å måtte be om adgang til arbeidet hun hadde utdannet seg for.

Hun var heller ikke sikker på hvor lenge hun ville fortsette å be. Beretningen rommer både en sterk religiøs overbevisning og tvil om hun orket veien inn i embetet. Da hun skrev boken, var ordinasjonen i 1961 allerede en kjent del av norsk kirkehistorie. Hun tok også med den tidligere usikkerheten.

## To eksamener, forskjellige år

Bjerkås tok teologisk embetseksamen høsten 1958, 57 år gammel. Den praktisk-teologiske eksamenen fulgte i 1960\. Disse to tidspunktene må holdes fra hverandre. [Norsk biografisk leksikon](https://nbl.snl.no/Ingrid%5FBjerk%C3%A5s?ref=mantelen.no) bekrefter skillet mellom universitetsutdanningen og den påfølgende praktiske opplæringen.

I [*Mitt kall*, side 38–40](https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%5Fdigibok%5F2007042401024?ref=mantelen.no), knytter hun ønsket om å bli prest til årene hun hadde brukt på studiene. Utdanningen hadde kostet arbeid og penger. Hun mente hun hadde et ansvar for å bruke den. At hun var eldre enn de fleste nyutdannede, gjorde ikke oppgaven mindre aktuell i hennes egne øyne.

Denne begrunnelsen gir kallet et konkret innhold. Hun hadde forberedt seg på forkynnelse og menighetsarbeid, gått opp til eksamen og fortsatt på seminaret. Skulle hun få gjøre prestens arbeid, måtte noen også gi henne adgang til tjenesten.

![Anonym voksen student i et nordisk klasserom med notatbok og bibel, KI-illustrasjon.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/25245439ceb92ef223a8cdd6561e9ec366ef514f0260bb082c1f4ba1065f065f-1.png)

KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: en anonym voksen student i et oppdiktet nordisk klasserom; bildet viser ikke Bjerkås' undervisning eller et bestemt studiested.

Hun forteller at rektor Arne Fjelberg støttet henne under den praktiske opplæringen. Der beskriver hun dessuten kontakten med Norske Kvinners Nasjonalråd. Motstand mot en kvinnelig kandidat angikk, slik hun så det, flere enn henne selv. Andre kvinner kunne ha samme utdanning og møte samme stengsel.

## Hun ville ikke spørre alle biskopene

Etter seminaret foreslo Fjelberg at hun tok kontakt med Hamar-biskopen Kristian Schjelderup. Bjerkås beskriver på side 46–48 en periode med tomhet og skuffelse. Hun ville ikke oppsøke biskop etter biskop dersom også han sa nei.

Schjelderup sa seg villig til å ordinere henne. Dermed fikk hun støtte fra en som selv hadde myndighet til å handle i saken. Ifølge biografien la han vekt på at hun hadde gjennomført studiene og stilte seg til rådighet for tjeneste i kirken.

Ordinasjonen kom 19\. mars 1961\. [Nasjonalarkivet](https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/norges-dokumentarv/ingrid-bjerkas-norges-forste-kvinnelige-prest-1961/?ref=mantelen.no) oppbevarer ordinasjonsbrevet i hennes privatarkiv. Dokumentet viser den kirkelige handlingen som fulgte etter utdanningen og samtalene med biskopen.

## Et embete å arbeide fra

Bjerkås' forsvar for valget stanser ikke ved følelsen av å være kalt. På side 54–56 skriver hun om motstanden hun møtte etter ordinasjonen. Hun viser til at hun hadde fulgt en vei som norsk lov og kirkens ordninger åpnet for, og spør hvorfor hun da skulle avstå fra autoriteten embetet ga.

Slik hun fremstiller saken, hadde også utdanningen vært en del av Guds ledelse. Å skaffe seg faglig grunnlag og få kirkens godkjenning hørte sammen med oppgaven hun mente hun hadde fått.

![Anonym kvinne taler i et oppdiktet møte om kall og adgang, KI-illustrasjon.](https://storage.ghost.io/c/43/47/4347530e-879b-48c6-853f-9dba19c9ae72/content/images/2026/09/ddeffecd4ba6f3f0dc503f9d3e1b2a9a2d89e24cc51c23da525fb84b2ddde36f-1.png)

KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: en anonym kvinne taler i et oppdiktet møte om kall og adgang; bildet viser ikke et historisk møte.

Dette er Bjerkås' tilbakeblikk fra 1966\. Det gir tilgang til hennes forståelse av hendelsene, fem år etter ordinasjonen. Vi kan lese det som et forsvar for hennes eget valg uten å gjøre hennes vurdering av motstanderne til en nøytral beskrivelse av deres teologi.

I beretningen hennes blir prestekallet prøvd gjennom ganske bestemte handlinger: studier, søknader og møtet med en biskop som sier ja. Hun ønsket å kunne arbeide med den utdanningen hun hadde tatt, innenfor kirken hun tilhørte.